Hva er nedsatt lydtoleranse:

Nedsatt lydtoleranse er en samlebetegnelse på ulike varianter av lydsensitivitet som omfatter hyperakusis, misofoni, fonofobi og TTTS (Tonic Tensor Tympani syndrom).

Barn med hyperakusis opplever ubehag mot lyd som de fleste andre barn tolerer bra, eller gjerne ikke legger merke til i det hele tatt. Hyperakusis er et resultat av en unormal forsterkning, som kan oppstå både i de perifere og sentrale delene av hørselssystemet vårt. En person med hyperakusis reagerer negativt på lyden på grunn av lydens karakteristikk, lydstyrke og toneområde. Lydens betydning og i hvilken sammenheng den blir presentert er ikke relevant.

Barn med misofoni reagerer på en eller flere lyder på grunnlag av lydens mønster (nervesignalet lyden lager)og lydens mening. Det kan også være knyttet til spesifikke situasjoner og settinger. En person med misofoni vil kunne oppleve et sterkt ubehag til selv knapt hørbare lyder. Dette skyldes at den fysiske karakteristikken knyttet til lyden, som for eksempel lydstyrken er av sekundær betydning. Misofoniske lyder blir gjerne kalt triggerlyder. Den emosjonelle responsen på en triggerlyd ved misofoni er irritasjon, sinne og avsky.

Fonofobi er en spesifikk kategori av misofoni, hvor frykt er den dominante følelsen knyttet til lyden.

En triggerlyd er en trigger på lik linje som for eksempel en edderkoppfobi, slangefobi etc. Det vil si at det er like vanskelig for en person med misofoni og ikke reagere på triggerlyder, som det er for en person med redsel for edderkopper og ikke reagere på en vanlig husedderkopp (selv av liten størrelse). Bare tanken på en edderkopp kan trigge en reaksjon, som å trekke opp bena fra gulvet.

TTTS er en tilstand som gjør at en muskel i mellomøret, tensor tympani, har fått en lavere terskel for å trekke seg sammen. Dette kan medføre symptomer i og rundt øret, dottfølelse, øreverk eller oppfattelsen av en lyd (tinnitus).

Mennesker med nedsatt lydtoleranse kan ha en eller flere av disse ulike variantene.

Konsekvenser av nedsatt lydtoleranse

Konsekvensene av nedsatt lydtoleranse varierer fra person til person og kan oppleves veldig individuelt.

Mennesker med nedsatt lydtoleranse forteller om konsekvenser som:

·       Vansker med å konsentrere seg

·       Vansker med å tenke logisk/rasjonelt

·       Vansker med å holde oppmerksomheten

·       Lyttevansker – kan streve med å oppfatte hva som blir formidlet

·       Vansker med å slappe av

·       Fatigue og problemer med søvn

·       Vanskeligere å glede seg over ting i livet, negative tanker får større plass

·       Kortere lunte – kan oppleves lettantennelige

·       Sosial tilbaketrekking

·       Auditiv deprivasjon og overdreven bruk av hørselsvern og ørepropper (En strategi som kan virke mot sin hensikt og ytterligere forverre en nedsatt lydtoleranse)

Å omgås mye støy, høy lyd og triggerlyder er svært strevsomt når man har nedsatt lydtoleranse. Mange med nedsatt lydtoleranse går på «tå hev» og er ubevisst på vakt etter potensielle triggerlyder, spesielt i situasjoner hvor lydene er til vanlig.

Tips og råd til deg som omgås et barn eller elev med nedsatt lydtoleranse

·       Møt barnets aversjon mot lyd på en sympatisk måte. Ikke tving barnet til å eksponere seg for triggerlydene.

·       Ved å forklare barnet på en rolig ogenkel måte om kilden til lyden, kan dette bidra til å ufarliggjøre og normalisere lyden for barnet.

·       Hjelp barnet å finne hensiktsmessige strategier og verktøy for å redusere ubehaget lyden kan medføre. Pusteøvelser og/eller mindfulness-øvelser kan være gode mestringsstrategier.

·       Hvis det er mulig, sørg for en liten «advarsel» før den ubehagelige lyden oppstår. For eksempel ved brannøvelse, skoleklokken som ringer eller at en skal skru på en kjøkkenmaskin.

·       Barn kan oppleve at det kan være trygt å vite at de kan forlate rommet noen minutter, hvis lyder (-ene) blir «for mye». Noen barn benytter et tegn, som for eksempel rødt kort når de har behov en time-out.

·       Gi barnet tilgang til et fristed. Et sted hvor barnet kan trekke seg tilbake. Dette stedet bør ha tilgang til lydberikelse, slik at barnet kan stimulere hørselen med en behagelig og trygg lydkilde som barnet selv har valgt. Det er utrolig viktig at barnet selv synes at lydene er behagelige.

·       Hvis barnet får en sterk reaksjon på lyd, vis aksept for barnets opplevelse og oppmuntre barnet til å sette ord opplevelsen. Hjelp barnet å ufarliggjøre lyden(-e) på en sympatisk, støttende måte. Prat om lyden og reaksjonen barnet fikk. Barnet kan tegne og lage lyden selv. Dette kan bidra med å ufarliggjøre lyden, samt gi barnet en opplevelse av  kontroll og mestring.

·       Gjentatt, gradvis eksponering forl ydene vil kunne bidra til en redusert sensitivitet. Dette bør skje i samråd med personell som har kompetanse på dette, da det er fare for forverring av tilstanden ved en for rask tilnærming til triggerlydene.

·       Belønn barnet for fremgang og aldri kritiser en reaksjon.

·       Selv om barn med nedsatt lydtoleranse ofte søker stillhet, har dette ofte samme effekt som å unngå en annen fobi. Sensitiviteten og styrken på reaksjonen kan øke.

·       Unngå stillhet.

Når elever på skole skal ha prøver og andre tester, kan det være nødvendig å gi dem tilgang til et sted hvor de ikke trenger å være bekymret for om de vil bli utsatt for lyder forbundet med ubehag. Det bør være tilgang på lydberikelse i dette rommet, trygg god lyd som barnet selv har valgt.

‍